Hva om kjærlighet var det viktigste? Hva om vi snakket fra hjertet? Tenk om alle gjorde det. For en flott verden vi hadde hatt.
En verden uten frykt, hat, misunnelse og maktbegjær.
Hvis kjærlighet var det viktigste, hadde alle hjulpet hverandre. Hvis alle hadde snakket fra hjertet, hadde vi ønsket hverandre godt.
Det hadde ikke vært krig, og pengene til våpen kunne isteden gått til menneskeheten. Vi kunne funnet vann i Sahara, isteden for på Mars.
Alle vil ha kjærlighet i livet sitt. Hvorfor er det som virker så enkelt, det vanskeligste av alt? Hvorfor klarer vi ikke å tro på at kjærlighet er den sterkeste kraften som finnes? Nok til at vi selv kan gjøre alt for å spre kjærlighet? Det eneste som kan kurere hat.
Frykt er et stort hinder for kjærlighet. Er vi redd for noe, eller noen, tør vi ikke. Vi tør ikke bli kjent med fremmede. Vi tør ikke å stole på noen som ser eller oppfører seg annerledes enn oss selv. Vi setter opp store skjold, isteden for å snakke hjerte til hjerte, som da hadde visst at vi lukket hjertet for veldig mange flotte mennesker.
Smil, rekk frem en hånd og snakk med hjertet, og du vil få så mye tilbake.
Jeg tror verden hadde vært et mye bedre sted bare ved at du og du og du viser kjærlighet til dem rundt deg. Bare det vil gi ringvirkninger til andre, så andre igjen tør å vise sårbarhet og å snakke med hjertet uten å være redde.
Det er så enkelt, og samtidig så vanskelig. Men om alle hadde klart det, hadde vi fått en magisk verden for alle.
Jeg heter Line M og hadde for noen år siden en hjemmeside, som het Tiril`s verden.
Det startet med at jeg skrev om meg selv, som en alvedronning med tre alvebarn. Alveprinsessen. Solprinsessen og Alveprinsen. Meningen var at jeg skulle skrive om min vakre familie og livet vårt, men i eventyrform. Den ble ikke helt som jeg planla.
Tiril`s verden
Den levde sitt eget liv og ble det den ble. Jeg elsket den. Den var mitt hjertebarn. Jeg skrev om kjærlighet, om frihet, verdier, sannheter, om å føle seg fremmed og utenfor. Jeg skrev også om grunnstenene i livet, som er så viktig å ha for å stå støtt, og være den man er, og alt jeg skrev fant jeg musikk som hadde samme stemning som det jeg skrev om.
Jeg hadde også en gjestebok der, hvor jeg kunne svare de som skrev. Jeg fikk så mange hyggelige meldinger, og jeg forsto etterhvert at Tiril`s verden betydde mye for veldig mange. Det var en merkelig opplevelse, men også veldig god. Jeg følte at mine tanker bidro til at andre fikk det bedre, og det føltes veldig fint.
Hvem var Tiril?
Ingen visste hvem jeg var til å begynne med. Tiril var nick-navnet jeg brukte i ulike forum på nettet. Det føles lettere å skrive da, og tryggere. Jeg delte jo mye som var veldig personlig, og syntes det var vanskelig å stå åpent frem med alt jeg skrev.
Men etter mange positive tilbakemeldinger, fikk jeg selvtillit nok til også fortelle vennene mine om Tiril`s verden, som da hadde blitt så mye mer enn bare en hjemmeside.
Slutten på Tiril`s verden
Av ulike grunner fikk jeg ikke skrevet mer i Tirils verden. Jeg fikk ikke betalt. Skrev mail på mail til de som hadde den, men ingenting hjalp. Alt jeg hadde skrevet var der, men jeg kunne ikke legge inn noe nytt.
Den ble aldri ferdig, men jeg trøstet meg selv med at det er tid for alt. Nå var tiden for Tirils verden over.
Miss Molina
Facebook kom, og jeg laget Miss Molina. Et sted for diktene og skriveriene mine. La inn noen av diktene fra Tiril`s verden, men tenkte at den heller skulle bli en fornyelse av den, men nye tanker og nye dikt.
Men det ble ikke det samme. Jeg klarte ikke å lage den samme stemningen der. Musikken manglet. Oppsettet ble feil-Faktisk likte jeg ikke hvordan den var. Vanskelig å ha oversikt, og vanskelig å finne frem…
Tiril`s verden lever videre
Fra tid til annen finner jeg diktene mine på andres profiler og i grupper, uten at de som legger det ut, vet at det er jeg som er Tiril og har skrevet dem. Jeg blir alltid glad da. Rørende at diktene, tekstene og tankene mine fortsatt blir delt rundt i så mange år etter.
Jeg fant diktet mitt om alkoholmisbruk på en FB-venns profil. Hun sa hun elsket dette diktet, men aldri hadde funnet ut hvem som skrev det. Veldig rart, fordi grunnen til at vi kjenner hverandre, er felles engasjement for flyktninger. Noe som er et helt annet tema enn det som var på siden min.
Men det er vel hjerter som snakket samme språk, og som fant hverandre igjen.
Tirilsverdenblogg.com
Jeg gikk inn på Tirils verden, som fortsatt eksisterer (www.freewebs.com/emmali) Jeg kjente lengselen etter å skrive og å formidle alt jeg har inni meg. Derfor laget jeg Tiril`s verden Blogg. Det er så mye som vil ut. Hva det blir, vet jeg ikke. Det får tiden vise.
Jeg skriver innlegg om ting som opptar meg, og helt nederst på siden ligger mine malerier av ord, dikt, poesi og noveller. Setter veldig pris på om du tar deg tid til å lese der også.
Håper du får en flott tid her i Tiril`s verden Blogg. Velkommen tilbake <3
