Flere ganger i mitt liv
har jeg opplevd
at kjærlighet gjør blind.
Det er sider i kjæresten min
som jeg rett og slett ikke har sett,
selv om kortene
har ligget åpne hele tiden.
Jeg har sett dem…
uten å se.
Dette har gjort
at jeg har vært livredd
for å forelske meg på nytt…
for hva er det jeg ikke ser
i forelskelsens rus?
Å elske gjør oss
så utrolig sårbare,
og jeg har vært redd
for å bli sårbar igjen.
Når vi er sårbare
er vi uten beskyttelse,
og når vi er uten beskyttelse,
har vi også lettere for å bli ødelagt…
i alle fall hvis vi havner i
feil personers klør.
Etter flere år torde jeg å elske igjen…
bli blind.
Faktisk elsket jeg han høyere
enn jeg noen gang har elsket noen…
Det som er annerledes nå,
er at dette ikke har ødelagt meg.
Forholdet har vært
helt uten angrep,
så jeg står fortsatt oppreist…
men jeg har vært blind.
Kjærlighet gjør blind!
Egentlig så betyr det
at vi kun ser noen sider,
og overser andre.
Jeg mener at slik
må det være også.
Vi må lete etter
de positive sidene
i hverandre.
Vi har et valg om hva vi vil se
i et annet menneske.
Alle har både negative og positive sider i seg.
Det er det som er å være menneske.
Vi velger hvilke sider
av oss selv vi vil fremheve,
og hvilke vi vil la ligge i skjul.
Slik er det når
vi møter og omgås andre også.
Vi kan lete etter alle feil og mangler
hos den andre,
for å føle oss bedre selv.
”Ha, ha! Han er ikke feilfri han heller”,
kan vi tenke.
Men hva skjer?
Blir forholdet bedre av
at vi begge leter etter negative sider
hos den andre?
Nei, det eneste som skjer,
er at det kommer negativ energi mellom oss,
og vi går i forsvarsposisjon.
Derfor har jeg ment,
og mener fremdeles
at når vi begge ser etter
det positive i den andre,
og fremhever dette,
så vil vi prøve å leve opp til
det bildet den andre har
av oss…
altså få frem enda flere positive sider
i oss selv.
Når noen stoler på oss,
viser vi tillit.
Når noe er stolt av oss,
blir vi stolte selv.
Når noen er snille mot oss,
ønsker vi å være snille tilbake.
Når noen hjelper oss,
er vi hjelpsomme tilbake.
Med andre ord,
det vi sender ut,
får vi tilbake.
Så selv om det fortsatt finnes
andre sider
i den vi elsker,
så kommer det ingenting godt ut av
om vi fokuserer for mye
på disse sidene.
Dette sier jeg,
selv om jeg sitter og slikker mine sår
etter å ha vært blind…
trodd på kjærligheten…
og mistet den.
Kjærlighet gjør blind,
for å hjelpe oss
til å få det bedre
med oss selv…
og den vi elsker, tror jeg.
Noen vil da si
at da er jo alt bare en illusjon…
noe vi innbiller oss.
Men selv om vi bare ser
det vi vil se,
så er faktisk det vi ser,
det vi opplever
og det vi føler
virkelig…
Det som er virkelig
for hver enkel av oss,
er ekte …