I hele livet hadde hun vært rotløs

På leting

Etter den rette veien

Hun hadde travet gate opp

Og gate ned

Forsøkt ulike kryss

For alltid å havne på samme sted

Det var ingen vits

I å gå lenger

Hun visste jo ikke hvor hun skulle

Eller hva hun søkte

Hun begynte å drømme

Om en sti

Med de vakreste blomster

De fineste løvtrær

En kjærlighetssti

Som førte til en verden i

Kjærlighet

En sti langt fra

Stive blomster

Langs

De kalde svarte

Asfalt veiene

Hun hadde gått

Hele livet

Han tok varsomt hånden hennes

Han var på leting

Etter sin livssti

Han også

De ville ha varme, glede og kjærlighet

De fant den

Sammen.

Det var så overveldende

Nesten skremmende

For det var vakrere enn

De noen gang

Hadde forestilt seg

Ikke bare var det vakkert

Men det var en fred og ro der

Som de aldri hadde opplevd før

De ble redde

For at

Alt var en drøm

Som de når som helst

Kunne våkne opp av

Det var så vanskelig

Å tro at dette var virkelig

De hadde funnet

Den riktige veien

Sin livssti

Den de hadde drømt om,

Men til slutt

Ikke torde å tro var sann

En sti Som førte dem på rett vei

De hadde funnet sin kjærlighetssti

Livet på villspor var over…