Om meg
Jeg heter Line Møller og hadde for noen år siden en hjemmeside, som het Tiril`s verden.
Det begynte med at jeg skrev om meg selv som en alvedronning med tre alvebarn. Alveprinsessen. Solprinsessen pg Alveprinsen. Meningen var at jeg skulle skrive om livet vårt, men i eventyrform. Den ble ikke helt som jeg planla.
Tiril`s verden
Jeg elsket den. Den var mitt hjertebarn. Jeg skrev om kjærlighet, om frihet, verdier, sannheter, om å føle seg fremmed og utenfor. Jeg skrev også om grunnstenene i livet, som er så viktig å ha for å stå støtt, og være den man er, og alt jeg skrev fant jeg musikk som hadde samme stemning som det jeg skrev om.
Jeg hadde også en gjestebok der, hvor jeg kunne svare de som skrev. Jeg fikk så mange hyggelige meldinger, og jeg forsto etterhvert at Tiril`s verden betydde mye for veldig mange. Det var en merkelig opplevelse, men også veldig god. Jeg følte at mine tanker bidro til at andre fikk det bedre, og det føltes veldig fint.
Hvem var Tiril?
Ingen visste hvem jeg var til å begynne med. Tiril var nick-navnet jeg brukte i ulike forum på nettet. Det føles lettere å skrive da, og tryggere. Jeg delte jo mye som var veldig personlig, og syntes det var vanskelig å stå åpent frem med alt jeg skrev.
Men etter mange positive tilbakemeldinger, fikk jeg selvtillit til også fortelle vennene mine om Tiril`s verden, som da hadde blitt litt mer enn bare en hjemmeside.
Slutten på Tiril`s verden
Av ulike grunner fikk jeg ikke skrevet mer i Tirils verden. Den ble aldri ferdig, men jeg trøstet meg selv med at det er tid for alt. Nå var tiden for Tirils verden over.
Colinas
Facebook kom, og jeg laget Colinas. La inn noen av diktene fra Tiril`s verden, men tenkte at den heller skulle bli en fornyelse av den, men nye tanker og nye dikt.
Men det ble ikke det samme. Jeg klarte ikke å lage den samme stemningen der. Musikken manglet. Oppsettet ble feil-Faktisk likte jeg ikke hvordan den var. Vanskelig å ha oversikt, og vanskelig å finne frem…
Tiril`s verden lever videre
Fra tid til annen finner jeg diktene mine på andres profiler og i grupper, uten at de som legger det ut, vet at det er jeg som er Tiril og har skrevet dem. Jeg blir alltid glad da. Rørende at diktene, tekstene og tankene mine fortsatt blir delt rundt i så mange år etter.
Jeg fant diktet mitt om alkoholmisbruk på en FB-venns profil. Hun sa hun elsket dette diktet, men aldri hadde funnet ut hvem som skrev det. Veldig rart, fordi grunnen til at vi kjenner hverandre, er felles engasjement for flyktninger. Noe som er et helt annet tema enn det som var på siden min.
Men det er vel hjerter som snakket samme språk, og som fant hverandre igjen.
Tirilsverdenblogg.com
Jeg gikk inn på Tirils verden, som fortsatt eksisterer (www.freewebs.com/emmali) Jeg kjente lengselen etter å skrive og å formidle alt jeg har inni meg. Det er så mye som vil ut. Hva det blir, vet jeg ikke.