Når fred ikke er det viktigste

Jeg har alltid støttet Ukraina, og jeg gjør det fremdeles. De er noen av det modigste menneskene jeg har hørt om. For hva gjorde de da deres store nabo Russland angrep? Før noen rakk å hjelpe, og bistå dem?

De laget sine egne hjemmelagde bomber, for å kunne forsvare seg. Selv om jeg hater både våpen og bomber, så har jeg stor respekt for et folk som gjør alt for å forsvare seg selv.


Men mest av alt støtter jeg fred.

Jeg mener at om fredsbuskapet og viljen til fred hadde vært det viktigste, så kunne denne krigen vært unngått.


For hvordan startet denne krigen? Hvorfor?

Var det bare at Putin var gal, eller kanskje stormannsgal? Eller var det mennesker i maktposisjoner, som ville ha mer makt? Eller var det begge deler?


Det er nok flere sider, enn en. Partene kunne vært litt mer ydmyke, og respektert hverandre på en bedre måte, når de satt ved forhandlingsbordet i desember 2021.

Det er godt mulig at denne krigen kunne vært unngått, om daværende generalsjef i Nato, Jens Stoltenberg, hadde hatt fred som sitt viktigste ærend. Hatt fokus på å løse konflikten, lyttet til motparten og vært mer diplomatisk. Isteden virker det på meg, som hovedfokuset hans da, var å ha rett. NATOs ord og makt skulle seire. Dette, selv om det igjen, ville medføre til en mye større fare for krig.


Det skjer ingen løsninger ved et forhandlingsbord, når den ene parten avviser alt den andre kommer med, slik som her. Du trenger ikke å være hverken psykolog eller diplomat for å forstå det.


Alle mennesker vil ha vil ha respekt, og å føle at den andre hører etter. Slik er det i alle situasjoner mellom to stykker. Når en føler at dette ikke skjer, når en føler at alt denne kommer med blir avvist, og den andre ikke firer på noen av sine meninger og krav, da skjer det ingen framgang. Det er ikke slik en løser en konflikt.

Det blir ikke fred, når den ene vil bestemme alt og den andre føler seg helt avvist.


Det handler om å gi og ta… iallefall å få følelsen av at en får noe igjen. Få følelsen av at en selv har bidratt med noe. Bidratt, så det skjer noe som blir bedre, for en selv og for folket sitt. Som her, å kunne bidra til at også det russiske folket skal føle seg litt tryggere. Noe de ikke gjør, med store militære styrker fra NATO, rett ved husveggen sin.

For hvordan var egentlig ståa før krigen mellom Russland og Ukraina brøt ut i februar 2022? Husker dere det?

Russland kom med stadig flere militære styrker nær grensen til Ukraina. Russland prøvde å berolige dem med at de ikke ville angripe, men folkene i Ukraina følte seg utrygge.
Samtidig kom det stadig flere og større NATOs styrker ved Russlands grenser . Altså flere land som grenset til Russland, fikk store NATO styrker helt inntil grensen sin. Klart dette var utrygt for Russland. Like utrygt for dem, som for de ukrainske.


Dette burde også Jens Stoltenberg hatt forståelse for, men nei. Han forlangte kun at Russland skulle fjerne sine styrker ved Ukrainas grenser, uten at han og NATO var villig til å gjøre noe tilbake. ( med andre ord, fjerne noen av sine styrker).

Jeg mener at denne krigen kunne vært unngått om fred og litt forståelse hadde vært hovedfokuset.


«Før Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, hadde Vladimir Putin og Russland flere krav og forslag som ble fremsatt til NATO og Vesten. Disse kravene ble i stor grad avvist av NATO, inkludert av generalsekretær Jens Stoltenberg. Under møtene i slutten av 2021 og begynnelsen av 2022 (spesielt i desember 2021), fremmet Russland en slags «sikkerhetsgaranti»-pakke. Her er hovedpunktene som Stoltenberg og NATO sa nei til:

  1. Stans i NATOs utvidelse:
    Russland krevde en juridisk bindende garanti på at NATO ikke skulle utvides videre, spesielt ikke med Ukraina og Georgia som medlemmer.
    • NATOs svar: Stoltenberg understreket at NATO har en “åpen dør”-politikk, og at det er opp til hvert enkelt land å bestemme om de vil søke medlemskap — og at Russland ikke kan diktere dette.
  2. Tilbaketrekning av NATO-styrker:
    Russland forlangte at NATO skulle trekke tilbake styrker og infrastruktur fra medlemsland som hadde sluttet seg til alliansen etter 1997 (dvs. Øst-Europa som Polen, Baltikum osv.).
    • NATOs svar: Stoltenberg avviste dette og sa at NATO vil fortsette å forsvare alle allierte, inkludert ved å ha styrker i østlige medlemsland.
  3. Begrensning av militær aktivitet nær Russlands grenser:
    Russland ønsket også en slags begrensning på militær aktivitet i nærliggende land, som Ukraina og andre øst-europeiske stater.
    • NATOs svar: NATO avviste slike krav, og påpekte at alliansen opererer defensivt og ikke vil godta begrensninger på hvordan medlemsland forsvarer seg.
  4. Formelle sikkerhetsgarantier om Russlands “sikkerhetssone”:
    Russland ønsket en avtale som i praksis ville gitt det en slags innflytelsessfære over tidligere sovjetrepublikker og Øst-Europa.
    • NATOs svar: Stoltenberg var tydelig på at slike “innflytelsessfærer” ikke er akseptable i det 21. århundre.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.