Uglen

Hun satt på en gren
I mørket
Helt alene
Som så mange ganger før

Hun følte seg sliten
Og også litt trist
Lei av natten
Av jakt og sult

Hun lengtet etter lys
Glede og latter
En solskinnsdag
Med andre

Hun drømte om å være sorgløs
Leve her og nå
Være seg selv
Stråle

Men hun var redd
Usikker
På dette ukjente
Som var så skummelt

For hadde hun kanskje vært
Her i mørket
Altfor lenge?
Var lyset feil for henne?


Hun var jo en uglemor